Hva og hvorfor
I trinn 3 av klimarisikovurderingen i Voyager vurderer du hvor sensitiv bygningen er for hver fare den er eksponert for. Det er her teamets kunnskap om bygningen betyr mest. Systemet leverer eksponeringsdata automatisk, men bare du kjenner bygningens konstruksjon, tilstand og lokale kontekst.
Sensitivitet vurderes på en skala: ikke sensitiv, svært lav, lav, middels, høy, eller svært høy. Hvis ingen av risikofaktorene under gjelder, kan du sette sensitiviteten til "ikke sensitiv" eller "svært lav" basert på egen vurdering.
Hvis flere faktorer gjelder, må du vurdere det samlede bildet. Flere risikofaktorer betyr generelt høyere sensitivitet, men bruk egen dømmekraft basert på alvorlighetsgrad og hvordan faktorene samspiller.
Setninger og skred
Vurder:
Har det historisk vært tegn på bevegelser, setninger eller synlige sprekker i omkringliggende mark (ikke slitt asfalt, men dypere strukturelle sprekker)? Hvis ja, peker dette mot høy sensitivitet.
Ligger bygningen nær en bratt skråning? Middels til høy.
Ligger bygningen i en strandsone? Middels til høy.
Fungerer dreneringen rundt bygningen dårlig? Lav til middels.
Er omgivelsene utelukkende hardgjorte flater, uten vegetasjon som binder og stabiliserer grunnen? Lav.
Styrtregn og flom
Vurder:
Har det historisk vært flomproblemer som forårsaket skader? Høy til svært høy.
Har bygningen en kjeller? Middels.
Hvis ja, huser kjelleren virksomhet, tekniske rom eller kritisk infrastruktur? Høy til svært høy.
Hvis ja, har kjelleren sluk koblet til avløpsnettet? Høy til svært høy (risiko for tilbakeslag).
Heller terrenget slik at vann renner mot bygningen? Middels, avhengig av hvor godt beskyttet bygningen er.
Er bygningen koblet til et fellesavløpssystem (høyere risiko for mottrykk)? Middels.
Ligger bygningen nær havet, en innsjø eller et vassdrag (nær betyr ved strandkanten)? Middels.
Finnes det eksisterende beskyttelsestiltak (tilbakeslagsventil, tettede gjennomføringer, pumpekapasitet)? Dette reduserer risikoen.
Er omgivelsene utelukkende hardgjorte flater som forverrer avrenningen? Eller finnes det grøntområder i nærheten? Lav.
Hetebølger
Vurder:
Kan varme i lokalene bli et så stort problem at det påvirker utleie i fremtiden? Tenk på dagens situasjon, tilbakemeldinger fra leietakere, og ting som store vinduer uten solskjerming. Middels.
Er ventilasjon eller kjøling så dårlig at det risikerer å gå i stykker ved langvarig høye temperaturer? Middels.
Driver leietaker virksomhet der det er kritisk at lokalet ikke blir for varmt (serverrom, matlagring, helse)? Øker sensitiviteten.
Storm og sterk vind
Vurder:
Taktype og tilstand: finnes det løse elementer som kan løsne? Middels til høy.
Er det skilt, antenner eller andre løse elementer på fasade og tak? Middels til høy.
Fasadens tilstand: er det løse fuger, vinduskarmer eller plåtdetaljer som påvirkes av sterk vind? Middels til høy.
Kvikkleire
Vurder:
Ligger bygningen innenfor en kartlagt kvikkleiresone? Hvis ja, gjenspeiler eksponeringsdata allerede dette, men sensitiviteten avhenger av selve bygningen.
Hvilken type fundament har bygningen? Bygninger på grunne fundamenter (stripe- eller plattefundament) er mer sensitive enn bygninger på dype fundamenter (peler til fjell). Høy hvis grunne fundamenter i en kvikkleiresone.
Har det vært gravearbeid, anleggsarbeid eller dreneringsendringer i nærområdet som kan ha endret grunnvannsnivå eller jordstabilitet? Middels til høy.
Er bygningen tung i forhold til grunnforholdene (store betongkonstruksjoner på bløt grunn)? Middels.
Er det tegn på ujevne setninger i bygningen (dører som ikke lukkes, sprekker i bærevegger, helning)? Høy.
Stormflo og kystflom
Vurder:
Hvor nær strandlinjen ligger bygningen, og på hvilken høyde? Bygninger på eller nær havnivå innenfor noen hundre meter fra kysten er mest sensitive. Høy.
Er første etasje eller kjeller under stormflonivået for området? Høy til svært høy.
Har bygningen kritiske funksjoner eller tekniske installasjoner på bakkenivå eller under? Høy til svært høy.
Finnes det fysiske barrierer mellom bygningen og kysten (sjømurer, voller, sanddyner)? Dette reduserer sensitiviteten.
Hva er bygningens konstruksjonsmateriale? Trekonstruksjoner er mer sensitive for saltvannsskader enn betong eller mur. Øker sensitiviteten for tre.
Havnivåstigning
Vurder:
Er bygningens laveste gulvnivå nær nåværende havnivå (innenfor 1 til 2 meter)? Middels til høy, avhengig av tidshorisont.
Er bygningen designet for lang levetid (50+ år)? Jo lengre tiltenkt bruk, desto mer relevant blir havnivåstigning. Middels til høy for langlivede eiendeler.
Ligger eiendommen i et område der framskrivninger for havnivåstigning indikerer betydelig endring innenfor bygningens forventede levetid? Middels.
Finnes det kommunale eller regionale planer om å bygge kystbeskyttelse i området? Dette kan redusere langsiktig sensitivitet.
Skogbrann
Vurder:
Er bygningen omgitt av eller ligger inntil tett skog eller tørr vegetasjon? Middels til høy.
Hva er bygningens ytremateriale? Trekledning og taktekking er betydelig mer sensitivt enn stein, mur eller metall. Høy for tre, lav for mur.
Finnes det en forsvarbar sone rundt bygningen (ryddet område uten brennbart materiale innenfor 10 til 30 meter)? Dette reduserer sensitiviteten.
Er det overhengende greiner, opphopet tørr vegetasjon, eller lagret brennbart materiale nær bygningen? Middels til høy.
Er bygningen vanskelig å nå for brannvesenet (lang adkomstvei, avsidesliggende plassering)? Øker sensitiviteten.
Har bygningen brannsikre egenskaper (sprinklere, brannklassifiserte vinduer, ubrennbart tak)? Dette reduserer sensitiviteten.
Greit å vite
Det finnes ikke ett riktig svar på sensitivitet. Det avhenger av den spesifikke bygningen, dens tilstand, funksjon og omgivelser. Spørsmålene over er ment som et utgangspunkt for å hjelpe teamet med å tenke gjennom vurderingen systematisk.
Hvis du er usikker på en vurdering, er det bedre å være på den forsiktige siden og vurdere sensitiviteten litt høyere. En høyere sensitivitet fører til en grundigere risikoevaluering, noe som er å foretrekke fremfor å overse en reell sårbarhet.
Forskjellige teammedlemmer kan ha relevant kunnskap for ulike farer. Eiendomsforvaltere kjenner til drenering og kjellerforhold. Driftsansvarlige kjenner til ventilasjon og kjølesystemer. Vurder å involvere de som kjenner bygningen best.