Gå til hovedinnhold

Klimarisikovurdering

Slik fungerer den firetrinns klimarisiko- og sårbarhetsvurderingen i Voyager, fra automatisk screening til risikoevaluering.

Skrevet av Anna Tiril Uggerud

Hva og hvorfor

Klimarisikovurderingen i Voyager følger en strukturert prosess som oppfyller EU-taksonomiens krav til klimarisiko- og sårbarhetsvurdering. Den kombinerer Telescopes automatiserte faredata med teamets kunnskap om bygningen for å avgjøre om eiendommen er sårbar for klimafarer og om tilpasningstiltak er nødvendige.

Vurderingen har to faser: screening (automatisert) og risikovurdering (ditt bidrag).

Slik fungerer det

Fase 1: Screening (automatisert)

Den første fasen avgjør om eiendommen er sårbar. Den har tre komponenter:

  • Trinn 1: Forscreening. Telescope kartlegger automatisk eiendommen mot alle kjente klimafarer (flom, skred, stormflo, kvikkleire, styrtregn og andre) ved hjelp av offentlige data fra NVE, DSB, Kartverket og klimaframskrivningsmodeller. Dette trinnet er helautomatisert.

  • Trinn 2: Eksponeringsvurdering. For hver fare beregner Telescope et eksponeringsnivå fra ikke eksponert til svært høy. Nivået bestemmes ved å ta den høyeste risikoen mellom nåværende klimaforhold og fremtidige framskrivninger. Dette trinnet er også automatisert.

  • Trinn 3: Sensitivitet. Her kommer teamets kunnskap inn. For hver fare eiendommen er eksponert for, vurderer du hvor sensitiv bygningen er basert på type, funksjon, konstruksjon og strukturelle egenskaper. For eksempel er et høyhus mer sensitivt for sterk vind enn et lavt lagerbygg. Hvis en eiendom markeres som ikke sensitiv for en fare, klassifiseres den som ikke sårbar, og du trenger ikke fortsette til fase 2 for den faren.

Eksponering og sensitivitet bestemmer sammen sårbarheten. Systemet beregner dette ved hjelp av en sårbarhetsmatrise som spenner fra svært lav til svært høy. Hvis sårbarheten er lav eller svært lav, er det ikke nødvendig med videre vurdering for den faren.

Fase 2: Risikovurdering (ditt bidrag)

For farer der sårbarheten er middels eller høyere, fortsetter du med en detaljert risikovurdering:

  • Uønskede hendelser. Du beskriver hva som kan skje hvis faren inntreffer. For eksempel, for en eiendom eksponert for flom, kan en uønsket hendelse være "vannskade på butikklokaler i første etasje." Du kan legge til flere uønskede hendelser per fare.

    • For hver uønsket hendelse vurderer du:

    • Sannsynlighet. Hvor sannsynlig er det at dette vil skje i løpet av bygningens levetid? Alternativene er usannsynlig, mulig eller sannsynlig.

    • Konsekvenser. Du evaluerer den potensielle påvirkningen på tvers av flere kategorier: økonomi og materiell verdi (som andel av eiendomsverdi), helse og sikkerhet, leieinntekter og bygningselementer. Hver vurderes fra svært lav til svært høy.

  • Kunnskapsgrunnlag. Du dokumenterer hvilke kilder og hvilken informasjon vurderingen er basert på, og vurderer usikkerhetsnivået som lavt, middels eller høyt.

Basert på kombinert sannsynlighet og konsekvenser beregner Telescope et risikonivå og avgjør om tilpasningstiltak anbefales.

Tilpasningstiltak. Når risikoevalueringen anbefaler tiltak, legger du dem til separat fra vurderingsflyten. Beskriv tiltaket, tildel det til et teammedlem, og følg fremdriften fra planlagt til fullført. Tiltak er synlige på eiendomssiden og under Tiltak i sidepanelet.

Greit å vite

Du trenger ikke fullføre hele vurderingen i én økt. Fremdriften lagres, og du kan fortsette der du slapp.

De automatiserte trinnene (forscreening og eksponering) oppdateres når nye data blir tilgjengelige fra myndighetene. Dine manuelle inndata (sensitivitet, uønskede hendelser, konsekvenser) bevares.

Hvis eiendomsverdidata er tilgjengelig, estimerer den økonomiske konsekvensvurderingen automatisk den finansielle påvirkningen basert på konsekvensnivået du velger. Du kan justere dette estimatet manuelt ved behov.

Svarte dette på spørsmålet?