Gå til hovedinnhold

Hvor kommer Telescopes data fra

De offentlige datakildene bak Telescopes klimarisikoanalyser, hvordan vi henter dem, og hvor ofte de oppdateres.

Skrevet av Anna Tiril Uggerud

Hva og hvorfor

Telescopes klimarisikoanalyser er basert på offentlig tilgjengelige data fra norske og europeiske myndigheter. Å forstå hvor dataene kommer fra hjelper deg med å vurdere påliteligheten av resultatene og kommunisere dem til andre med trygghet.

Slik fungerer det

Vi bruker data fra følgende kilder for hver klimafare:

  • Flom: NVE

  • Stormflo: DSB

  • Overvannsflom: Kartverket

  • Styrtregn: MET Norge

  • Skred: NVE, European Soil Data Centre (ESDAC)

  • Kvikkleire: NVE

  • Havnivåstigning: DSB, IPCC

  • Setninger: Forskningsartikkel (LASII UNESCO)

  • Storm: MET Norge

  • Temperaturendring: Copernicus Climate Change Service (C3S)

  • Hetebølger: Copernicus Climate Change Service (C3S)

  • Skogbrann: Copernicus Climate Change Service (C3S), The European Forest Fire Information System (EFFIS)

For biodiversitets- og naturdata er kildene blant annet Artsdatabanken, NIBIO og Miljødirektoratet.

For energimerker og overgangsrisiko er Enova hovedkilden.

Avhengig av kilden laster vi enten ned og lagrer data lokalt (oppdateres jevnlig), eller henter dem direkte gjennom live-tjenester som gir alltid oppdatert informasjon.

Greit å vite

Datakvalitet og dekning varierer mellom farer og regioner. Noen områder har detaljert kartlegging med høy oppløsning, mens andre har begrenset dekning. Vi er åpne om disse manglene og viser "ingen data" når en kilde ikke dekker en spesifikk lokasjon eller fare.

Vi oppdaterer dataene jevnlig etter hvert som nye datasett blir tilgjengelige fra myndighetene. De automatiserte trinnene i både screeningverktøyet og Voyager-vurderingene gjenspeiler de nyeste tilgjengelige dataene på brukstidspunktet.

Svarte dette på spørsmålet?